Level 5

Du drømmer den samme drømmen du har drømt de siste dagene. Helt siden du så Nema igjen i skogen. Du befinner deg i en skog. Det er natt, og det er fossregn. Du kjenner kulden på huden din, og kan høre tordenværet som runger over deg. Du løper gjennom skogen, på leting. Du kan høre henne foran deg, i det fjerne. En lekende latter blandt lydene i skogen. I blant så kan du se glimt av henne gjennom buskene og trærne. En liten halfling som du ikke klarer å ta igjen. Når du tror du kommer nært nok til å kunne fange henne, er hun plutselig borte igjen, før du kan se henne enda lenger foran deg igjen. Etter å ha jaktet og prøvd å fange henne gjentatte ganger, kommer du plutselig fram til hulen. Den samme hulen som du husker. I åpningen så kan du så vidt se henne i mørket. Hun står der, naken, blodig, stirrende på deg. 

“You can’t stop it. They won’t let you.” sier hun. Før hun begynner å stig av bakken. Flytende i luften, med armene strekt ut. Du ser at øynene hennes ruller bak slik at de ser hvite ut. Hun flyter i et par sekunder før hun på brutalt vis blir dratt inn i mørket i hulen.

Level 6

I de siste nettene så har du egentlig hatt normale drømmer, ingenting uten om det vanlige. Litt drømmer om edderkopper, skogen, hjemmet ditt, en drøm hvor du vokste vinger og fløy over en vulkan med et griseegg. Men i natt så drømmer du om noe helt annet.

Du drømmer igjen om det du så når du var på den andre siden i noen få sekunder. Du drømmer nok engang om sløret som omkranset deg, den endeløse stjernehimmelen du fløt rundt i. Det som plutselig husker best, som du hadde glemt siden du "våknet" igjen, var følelsen av fryktløsheten. Følelsen av at alt var i orden, at ingenting kunne skade eller skremme deg mer. Du merker at det ikke er en følelse du er helt klar for å oppleve igjen, mest fordi du vet hva det betyr, men du føler deg avslappet over at du vet hva som venter på den andre siden.

Selvfølgelig, når du våkner igjen så husker du ingenting av det som skjedde i drømmen, annet enn at det var en avslappende drøm...

Level 7

Du vet ikke helt hvor det er du befinner deg. Du tror først at du er på en strand, fordi du ser bare sand overalt rundt deg, men du ser ikke noe hav. Alt du ser rundt deg er bare endeløs sand, i alle retninger. Men, på et punkt så kan du se en person i det fjerne. Det ser ut som at de har sett deg også, for de stirrer rett mot deg. Du begynner å gå mot de, og du ser at de også begynner å gå mot deg. Når du kommer litt nærmere så ser du at det er en tortle det også! Du begynner å løpe, og det gjør også tortlen også. Nærmere, og nærmere, til dere til slutt kolliderer med et smell! Du detter bakover, tar deg på hodet der du traff, og ser bort mot tortlen. Det er deg. Du ser et speilbilde i en glassvegg. Veggen går i en sirkel rundt hele sanden. Du titter opp, og ser at glasset bøyer seg mot en åpning i midten. Du går tilbake til midten, der du våknet, og titter rett opp. Du ser bare mørke, før noe plutselig beveger seg. Sand. Masse sand flommer ut av åpningen ned mot deg. Du hopper unna for å ikke bli begravet, men det kommer alt for fort til at du klarer å komme deg unna. Mer og mer sand fosser ned på deg, så fort at du ikke klarer å løpe, ikke klarer å gå, sanden kommer høyere og høyere og høyere, til slutt er det helt opp til nakken din. Utenfor glasset ser du to store øyne som stirrer ned på deg fra utsiden. Du kjenner ikke igjen ansiktet til den som ser på deg, men du kan skimte et svakt tegn til et smil på leppene, før sanden begraver hodet ditt, og du våkner.

Level 8

Du seiler på en massiv seilskute, ut på havet. Det er sent på dagen, og solen står lavt over himmelen. Du kan kjenne saltvannet på vinden, når vannet slår mot skipet. En ting du plutselig legger merke til er at du er alene på skipet. Du merker ikke noe tegn til at noen andre i det hele tatt har vært der. Skipet er helt tomt, ingen tønner, merker eller noe. Du går litt rundt, ser etter om du finner tegn til noen, men du finner absolutt ingen. Når du har lett under dekk, hører du plutselig noen som rope på utsiden. "heeeelp!" Du løper tilbake på dekk, men det er ingen der. Du hører det igjen, fra siden av båten. Du løper til babord side, og ser en liten halflingjente i vannet, som vifter med armene. "Please help me!". Du hiver et tau ut til henne før hun kommer for langt unna, og hun får tak i det! Men du ser plutselig flere armer komme opp av vannet. Gamle, døde armer som tar tak i henne, og drar henne bort fra båten, og under vann. Du hopper ut etter henne, men akkurat når du treffer vannet, blir alt bare mørkt, og du kjenner deg selv flyte rundt i mørket…