Level 5

Du drømmer at du er tilbake i Cantalos. Du sitter i en av de mange restaurantene du har besøkt i din tid der, før eventyret dro deg ut i villmarka. Du kjenner savnet etter det “normale” livet ditt. Det er ettermiddag, du kan se sola skinne gjennom vinduet. Du hører lydene av alle rundt deg som spider og drikker og snakker med vennene sine. De du sitter med, du klarer ikke helt å ense ansiktene eller stemmene deres, men du merker at dette er gode venner av deg. Det er vanskelig å forklare, men du tenker ikke noe særlig over det. Dream logic.

Med ett så stopper musikken opp, de du sitter med stopper å snakke og stirrer ut i luften. Det samme gjør alle rundt deg. Du ser rundt deg, og ser ingen som beveger seg. Samtlige bare er helt frosset, stirrende i intet. Du tar deg en slurk til med vin. Med ett reiser alle, ALLE i restauranten seg. De begynner å bevege seg samlet ut døra til gatene. Du drikker ferdig vinen din og tenker “whoops, better check this out!”.

Når du beveger deg nærmere døra hører du at resten av byen også har stoppet opp. Du hører bare utallige fottrinn som beveger seg ut i gatene. Alle sammen har bevegd seg ut, og ser mot øst. Du titter deg rundt, før du snur deg for å se hva alle sammen ser på. Du ser på himmelen, og kan se at sola begynner å bli svakere og svakere, før den plutselig bare… slukker. Den er der fortsatt, men den lyser ikke lengre. Det er som et sort tomrom, som blokkerer for stjernene bak den. Og alt er mørkt. Du ser alle rundt deg fortsatt stirrer mot tomrommet, uten å bevege seg. Du tenker til deg selv. “Huh, well that’s unusual!”

Level 6

Du drømmer at du er tilbake i Cantalos, som en ung half-elf. Dere går tur langs en av bryggene mot sør. Solen står lavt over himmelen, og du holder hånden til moren sin mens dere går. Det er et hyggelig minne. Rundt deg ser du flere seilere, fiskere, kjøpmenn, turister, store flotte båter, fra nært og fjernt. Med ett begynner det å regne, som et torden fra klar himmel har lynet slått ned og det har gått fra å bli dag til natt. Du kjenner at hånden din ikke lenger holder moren din sin, og du begynner febrilsk å løpe ut av byen mot det lille huset dere bor i. Rundt hjørnet, til inngangsdøren møter du en mann som kommer gående bort fra huset ditt. Tydelig en human, men du klarer ikke få ut noen detaljer av ansiktet hans, han bare dulter borti deg, "excuse me", og han forsvinner i natten. Du kjenner frykten ta deg når du snur deg tilbake mot døren din, og du rekker hånden fram for å åpne døren... Døren fyker opp, og du ser bare et mørke før du våkner opp.

Level 7

Mens du drømmer så befinner du deg i en mørk gang. Du kjenner at lufta er fuktig, du hører høye drønn i det fjerne, og du ser en del spindelvev rundt deg. Du vet ikke hvordan du har havnet her. Bak deg så hører du noe som beveger seg mot deg, og foran deg ser du et sett med dobbeltdører. Frykten for det ukjente som kommer mot deg tvinger deg til å presser deg fremover, og du åpner dobbeltdørene så fort du kan, kommer deg inn, og lukker den bak deg.

Når du ser inn så ser du en plass du har sett før. Det tar deg et par sekunder å kjenne den igjen da det ikke er noe lys her, kun ditt darkvision, men du kjenner igjen tempelet der dere slåss mot the black spider i wave echo cave, men det ser tomt ut. et par av pillarene har brutt ned, statuen med emeraldøynene lener seg mot veggen. Tempelet er ikke ivaretatt.

Du går litt inn i rommet, og hører tingen som jakter på deg komme fram til døra. Den hamrer og hamrer, du hører skraping og tung pusting, og ser at døra blir slått inn i rommet, forbi deg. Ut kommer det en massiv skikkelse, 8 tynne ben, med en edderkoppkropp men overkroppen til en alv oppå. Nezznar, The Black Spider stirrer ned på deg. Du kan se åpningen i nakken etter sverdet ditt du brukte til å drepe han, som oser ut blod. I hendene har han et massivt greatsword som drypper det som ser ut som nekrotisk væske.

"I told you, you would not end me" sier han, før han hugger mot deg med Greatswordet sitt og du våkner opp.

Level 8

Du kjenner en varme fra en peis mens du sitter ved et bord. Du er 5 år. På kjøkkenet så står moren din, og holder på med å lage middag. Du kjenner lukten av kjøttsuppen hun alltid pleide å lage til deg. Du føler at dette er ikke en drøm, men mer et minne. Et ønske om å komme tilbake til slik ting var før. Hun kommer bort til deg, setter seg på huk ved siden av stolen din. Du kjenner lukten av henne, en lukt du ikke har kjent på mange mange år. Hun buster til håret ditt, lekent, og sier til deg "it's time to come home", med et smil.